Økonomi i media

Er det en tikkende gjeldsbombe?

Sviktende kontroll i banknæringen

Bankdirektør Endre Jo Reite i BN bank slår i E24 alarm om sviktende kontroll i banknæringen. Han hevder at de oppdager feil i 30% av søknadene av forbrukslån. Lånetaker oppgir at de har mye lavere gjeld enn de faktisk har. Direktøren mener at disse feilene ikke vil bli oppdaget gjennom automatisk kredittsjekk. Men siden de også går gjennom søknadene manuelt så fanger de opp de som ikke kvalifiserer for lån.

Forbruksgjelden øker enormt

Forbruksgjelden her i landet vokser enormt. Den økte med 10,5 % på 1 år frem til september 2018, og det gjør norsk økonomi sårbare i følge Finansdepartementet. Derfor har regjeringens kommet med en ny forskrift som forbruksbanker må tilpasse seg innen 15. mai. Hvis ikke risikerer forbruksbankene å måtte betale bøter eller i verste fall miste konsensjonen. De viktigste punktene i forskriften er:

  • bankene skal ikke gi ut lån hvis ikke låntaker klarer en økning i renten på 5 %
  • bankene kan heller ikke låne ut mer enn fem ganger inntekten
  • låntaker må betale avdrag hver måned
  • lånet kan ikke ha en tilbakebetalingstid på mer enn fem år. 


Det er de samme reglene som tidligere, men ikke i form av en forskrift. Det har mer vært som retningslinjer. Det vil si at Finanstilsynet har ikke hatt mulighet til å gi bøter til forbruksbanker som bryter retningslinjene. Det vil Finanstilsynet kunne gjøre med den nye forskriften.

Finanspolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge mener at forskriften sammen med gjeldsregisteret de etablerer i år vil gjøre det enklere for banker å ta sitt kontrollansvar. Og at de da er pålagt å følge reglene.

Misligholdte forbrukslån og lavere vekst i forbruket

Hvis vi utgår fra at det begge to sier er virkeligheten: Nemlig at rundt 30% av lånesøknaden aldri burde bli innvilget og at bankene i fremtiden vil følge forskriften og fange opp dette, så tror jeg at 2 ting vil skje:
1. Vi vil få en stor andel misligholdte forbrukslån fremover.
2. Lavere vekst i forbruket.

De som allerede har for mye i lån vil ikke kunne ta opp nye lån. Dessverre er det mange som har brukt nye lån til å betale ned gamle lån. Hva skjer når de ikke får lån..?
Jo, de har ikke muligheten til å fortsette lånespiralen, noe som er bra! Total gjeld for den personen vil ikke kunne vokse mer når de ikke får ta opp mer lån. Men det er risiko for mislighold av lånet.

Er dette starten på en negativ spiral?

De som har tatt opp forbrukslån for å shoppe vil ikke bidra til økt vekst i forbruket. Det er også bra for den enkelte, men ikke for det norske samfunnet som er bygd opp på konsum. Risikoen er at et lavere forbruk vil føre til flere konkurser, flere arbeidsledige, som i sin tur konsumerer mindre og så er den negative spiralen i gang. Men er ikke dette litt vel pessimistisk tankegang?
Vil de ca 30% som etter ny forskrift potensielt får anslag på lånesøknaden påvirke Norges økonomi så mye? Jeg vet ikke. Ingenting vil skje over en natt, men jeg tror vi etter hvert vil merke innstrammingene i utlånspraksis. De det gjelder vil absolutt merke det.

Forskriften bør bli permanent

Forskriften er midlertidig og gjelder ut 2020. Før den tid tror jeg at man vil ha funnet ut at den trengs permanent, for å forhindre at flere tar seg vann over hodet gjennom å ta opp lån de ikke klarer å betale tilbake.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *