Bok: Borgerlønn- ideen som endrer spillet

Neste bok ut er Borgerlønn- ideen som endrer spillet av Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal. Borgerlønn er et interessant konsept som jeg ønsket å lære litt mer om. Men før vi går inn på boka så trengs en liten innføring i temaet.

Hva er egentlig borgerlønn?

Nettverket BIEN har definert fire grunnleggende kriterier for hva borgerlønn er:
1. Ytelsen må være universell. Alle som bor i for eksempel Norge skal ha samme rett til å motta ytelsen.
2. Den må være individuell. Borgerlønn skal være en utbetaling til hvert individ og uavhengig av sivilstatus.
3. Borgerlønn må være betingelsesløs. Det betyr at det ikke skal være noen krav om arbeidsinnsats, aktivitetsplikt eller lignende.
4.. Summen må være tilstrekkelig til å leve et anstendig men beskjedent liv. Normal definisjonen er et beløp som motsvarer 60 % av medianinntekten, som også defineres som fattigdomsgrensen.

Hvorfor bør borgerlønn innføres?

Boken begynner med fokus på automatisering og hva som vil skje når robotene overtar jobbene til feks butikkmedarbeidere, sjåfører, fondsmeglere og så videre. De viser til at det oppigjennom historien har vært mange utviklingsfaser hvor man har følt at arbeidsplasser har vært truet. Men utviklingen har allikevel ført til flere jobber. Det som er annerledes denne gangen er hvor raskt forandringen skjer i dag. Denne gangen vil vi se en oppgang i arbeidsledighet og det vil rett og slett ikke være nok jobber til alle hevdes det i boka.
Kanskje er da løsningen at vi innfører borgerlønn slik at alle har en grunnsum å leve for. Og så kan vi dele på de jobbene som finnes. Vi kan da jobbe færre timer og heller bruke mer tid på det vi selv ønsker. Dette høres jo fantastisk ut! Men er det mulig i praksis?

Hva er fordelene med å innføre borgerlønn?

Siden borgerlønn er universiell vil den sikre alle innbyggere en inntekt. Det kan føre til mindre stigmatisering av feks arbeidsledige. En annen fordel er at med borgerlønn vil det være enklere å satse på gründerdrømmer. Det kan føre til at fler tør å starte egne bedrifter. Dessuten vil de som i dag går på diverse trygdeordninger kunne prøve seg i arbeidslivet uten å få redusert støtte. Flere vil altså ha mulighet til å være i en aktiv del av arbeidslivet.

ABCnyheter hadde for noen år siden en artikkel om borgerlønn, og der nevnes studier av minsteinntekt-forsøk utført i Canada. Resultatet var positivt. Antallet sykehusbesøk gikk ned, flere fullførte høyere utdanning og mødre ble lenger hjemme med sine nyfødte før de begynte å jobbe.
Det kan virke som borgerlønn kan løse flere utfordringer i dagens samfunn. Men det er ikke en ny tanke.

Må arbeidsuken være 37,5 time?

I 1930 spådde John Maynard Keynes at vi rundt år 2030 bare vil ha 15 timers arbeidsuke. Produktiviteten ville da økt såpass mye at vi kunne jobbe mindre og ha mer fri.
I boka henvises det til den amerikanske antropologen David Grahl som mener at grunnen til at vi ikke har 15 timers uke er på grunn av at det nå finnes “Bullshit Jobs”. Det er jobber som vi egentlig opplever som meningsløse, men vi utfører bare for å få lønn. Og den lønnen bruker vi til å kunne konsumere mer. I boken spørs det om det gir sann arbeidsglede og indre tilfredshet av feks å produsere, frakte og selger fidget spinner. For den som ikke husker det var spinnere et populært produkt i 2017 som alle barn bare måtte ha.

Boka viser også til Inventing the Future av Srnicec og Williams som mener at den inngrodde arbeidsetikken er den viktigste hindringen for å innføre borgerlønn. Mange opplever rett og slett at livet ikke er meningsfullt uten jobb og at arbeid er den eneste veien til selvrealisering.
Forfatterne spør: Hvis det er slik at de aller fleste føler at det er jobben som gir livet mening hvorfor ville borgerlønn få dem til å slutte å arbeide?

Det er en interessant tanke. Jeg mener at de aller fleste ønsker å bidra i arbeidslivet selv om de hadde hatt fått borgerlønn. Men de fleste av oss har vel ting vi hadde hatt lyst å gjøre hvis arbeidsuken var kortere?

Hva er arbeid?

BNP måler bare lønnet arbeid, men hva med all den tid vi bruker på barna våre eller som frivillige? Frivillig arbeid i Norge motsvarer nesten 150 000 årsverk og en verdiskapning på 125 milliarder kroner!
I ett innlegg i Dagsavisen i 2016 konkluderer Margunn Bjørnholt med at borgerlønn kan “…bidra til en oppvurdering av omsorg og modifisere kvinners økonomiske tap som følge av meransvar for omsorg uten å legge føringer i retning av enten lønnsarbeid eller omsorg”. Det kan virke som at borgerlønn er løsningen på mange skjevfordelinger i dagens samfunn.

Hva hvis “alle” slutter å jobbe?

Vil borgerlønn føre til at mange unndrar seg arbeidslivet?
Forskning viser at selv med en grunninntekt vil ikke flere slutte å jobbe.
Et eksempel fra boka er fra indianerstammen Cherokee. Siden 1996 mottar hver person i indianerstammen en sum med penger hvert år som generes fra overskuddet fra kasinodrift. I 2016 var utbetalingen på ca 100 000 kroner per person. Før 1996 levde 67% av barna under fattigdomsgrensen. 10 år senere er resultatet at fattigdommen og kriminalitet er redusert. Barna går lenger på skolen og atferdsproblemer har minket. Men foreldre jobbet ikke mindre.

Andre eksperimenter i USA viser at fattige som får borgerlønn jobber MER. Eneste unntaket er kvinner med små barn og studenter, som velger å bruke mer tid på barn og studier.

Svar på kritikk

Professor og filosof Matt Zwolinski svarer kritikere på denne måten: Hva så om noen trekker seg ut av arbeidslivet? Er det egentlig noe galt med et system som fører til at flere foreldre er hjemme med barna? Eller er at ferdig utdannete tar seg et friår før de begynner å arbeide? Eller om balansen mellom arbeid og fritid forrykkes litt i retningen det siste?

Med borgerlønn vil man være garantert en grunnsum og kan bruke tiden sin på å jobbe 37,5 time i uka hvis man vil det. Eller jobbe redusert og bruke resten av tiden på det man selv ønsker å gjøre. Kanskje det er å starte en bedrift. Få mer tid sammen med barna sine. Få tid til hobbyer, eller kanskje gi litt av sin tid til andre.

Borgerlønn er et veldig interessant konsept. Det høres ut som det kan løse mange av utfordringene i dagens samfunn. I hvert fall i teorien. Valgmulighetene ville i uansett vært større.
For den som ønsker å lære mer om borgerlønn anbefaler jeg å lese boka. Den er informativ, lettlest og forklarer konseptet på en veldig god måte.

Les mer: Arbeid mindre- Lev mer av Vennerød. Har han funnet løsningen?