Fra kollektiv til hus

I 2004 flyttet jeg til Oslo, og rett inn i et kollektiv noen få skritt fra Karl Johan. På den tiden var Oslo full av partysvensker som presset seg sammen i leiligheter for å ha råd til annet enn å bo. Jeg var intet unntak. Leiligheten besto av 1 sovrom og var på 90 kvadrat. En uvanlig fordeling av areal, og ikke helt ideelXX når man ønsker å bo flere sammen. I begynnelsen var det “bare” meg og 2 venner. Jeg og Luna delte soverom og Sandra sov i stua. Alle som har bodd i kollektiv vet at forskjellige vaner kan skape utfordringer. :-D. Og når vi ble fler og fler i leiligheten så jeg etter noe annet.

Studentbolig

I en lenger tid hadde jeg tenkt på å studere og valget ble reiselivsstudier. Siden jeg allerede bodde i Oslo og kunne flytte omtrent på dagen søkte jeg studentbolig hos OAS fra juni 2005. Hovedtildelingen er i juni, så kan man flytte inn tidlig på sommeren har man større sjanse å få en studentbolig.

Jeg fikk en hybel på 16 kvm og var storfornøyd. Kjøkken, do og dusj delte jeg med 16 andre. Noe som hørtes mye ut, men det var aldri fult eller kø. Noen pendlet hjem i helgene og det virket som noen hybler var tomme. Prisen den gang var ca 2 000,- per måned hvis jeg ikke husker helt feil. En helt utrolig pris hvis man sammenligner med hva man må betale i dag i samme bygg.

I dag finnes ikke lenger de store “kollektivene”, uten alle hybler deler bad og kjøkken med kun én annen person. Men for en 11 kvm liten møblert hybel i Bjerregaards gate betaler man i dag 5 452,-! Hadde jeg vært student i dag ville jeg heller valgt en rimeligere hybel og delt kjøkken med mange fler. Jag opplevde det som veldig hyggelig å spise sammen, de ganger de faktisk var noen andre der. Var jeg alene leste jeg Aftenposten. Vi var flere som delte på et studentabonnement, og det kostet ikke mange kronene per person.

Liten leilighet på St. Hanshaugen for en dyr penge

Studiene viste seg å ikke passe meg, så neste skritt var å flytte sammen med kjæresten min i en leilighet. Vi fant en 2 gater unna, til den nette summen av 7 000,- for 42 kvm. Noe jeg opplevde som dyrt på den tiden. I tillegg fant jeg tilfeldigvis mange år senere ut at leiligheten faktisk var mye mindre enn utleieren oppga! Jeg søkte på boliger til salgs på Finn og der dukket akkurat den leiligheten opp :-O, og den viste seg å være kun 33 kvm. Men skal man ha en lignende leilighet i samme område i dag må man ut med ca 11 000,-! Og det er grunnen til at det ofte er så mye gunstigere å eie enn å leie.

Når jeg var student jobbet jeg på Narvesen, og etter det gikk jeg over til reiselivskonsulent på DFDS og så nattevakt som hotellresepsjonist. Ingen av yrkene gir noen store lønninger, men jeg var fast bestemt på å spare nok til egenkapital til å kjøpe en egen leilighet.
Egenkapitalkravet var da 10% av kjøpsverdien. Men prisene steg raskere enn sparekontoen.

Første boligkjøpet

Etter flere år på et veldig stramt budsjett var det endelig nok penger på konto til å få kjøpt en leilighet.
Den lå i et av de rimeligste områdene i Oslo, nemlig Romsås. Og i 2009 var det faktisk mulig å få kjøpt en fireroms leilighet på 78 kvm til 1 320 000,- i Oslo! Men et lån på 1 180 000,- som skal betales med 2 lave lønninger gjorde at jeg måtte holde hardt i lommeboka. Det var ikke snakk om å dra på ferie eller kjøpe dyre klær eller mat. Men når barna var små trengtes det ikke mer enn en tur på lekeplassen eller til badeplassen Svarttjern på Romsås for at de skulle være fornøyde.

Les mer: Billig ferie kan bli den beste ferien

Fra leilighet til rekkehus

5 år senere hadde livssituasjonen forandret seg. Jeg var alene med barna og ønsket å flytte ut av byen. Og aller helst til et rekkehus. Denne gangen var jeg glad for at prisene hadde økt. Og selv om jeg ikke hadde pusset opp solgte jeg leiligheten i Oslo med en grei gevinst. Men budsjettet mitt var ikke veldig stort og jeg måtte langt vekk fra storbyen for å få kjøpt noe..
I indre Østfold var prisene rimelige og jeg hadde nok egenkapital til å kjøpe et rekkehus kontant. For 420 000,-.

Oppussingen kan begynne!

Prisen var lav, og fellesgjelden høy.
Rekkehuset var fra 2004, men alt var i furu, så det var bare å begynne å male.
Faren min hjalp meg å sette opp en lettvegg for å få et tredje soverom. På Ebay fant jeg selvklebende tapet som lignet på fliser som vi erstattet det gamle tapetet med. Det var akkurat passe utfordring for meg som hadde lite erfaring av fiks og oppussing!

Neste steg: Hus

Planer har en tendens å forandre seg. Jeg møtte Oddgeir!
Han har alltid ønsket å bygge sitt eget hus, og bare måneder etter vi møtte hverandre så fant han Drømmetomten. Så han slo til og kjøpte seg et eget hus i en helt annen del av Østfold.
Vi ønsket å bo i hus og da ble løsningen at jeg kjøpte mitt eget. Det var Det gamle huset i bakken. Det er bolig nr 3, og det er her historien i bloggen begynner.

Gevinsten ved salg av rekkehuset var så pass stort at jeg fikk kjøpt Det gamle huset i bakken, selv med min moderate lønning. Jeg hadde i tillegg ikke fast stilling, så her var banken grei med meg.

Ingenting hadde blitt gjort med Det gamle huset i bakken siden i hvert fall 80-tallet. Så vi var innstilt på omfattende oppussing. For å si det mildt!
Planen var egentlig å bo der i 7-8 år, og ta renoveringen over tid. Men livet skjer, familien vokste og vi trengte mer plass.
Det førte til at vi solgte Det gamle huset i bakken.

Vi trenger større hus

Og kjøp av bolig nr 4 var en realitet. Det var “Huset av furu”.
Huset er fra 1986, med 5 soverom og absolutt god nok plass til alle i familien!

Reisen fra kollektiv til hus tok 10 år, og hele veien har jeg spart en stor del av lønningen min. Noen ganger jeg vært oppgitt og tenkt at det er helt umulig å komme seg inn eller videre i boligmarkedet. Når lønnen er for lav til å få spart nok til egenkapitalen er det lett å gi opp. Men selv om man må leve på nudler og droppe utekvelder, shopping og ferie så er det verdt det!
Kanskje får man ikke kjøpt i drømmeområdet eller akkurat den typ av bolig man har lyst på. Men har du først kommet deg inn på boligmarkedet og fortsetter å spare kan ting forandre seg.

For tips les: Er du på boligjakt? Gode råd på veien

Fra kollektiv til hus – på stramt budsjett