Stramme inn budsjettet: De store kostnadene

Kom i gang med å stramme inn budsjettet

Budsjettet ditt er oppe og går, og kanskje har du holdt deg til budsjett en god stund.
Det kan være en stor omstilling å bruke mindre penger. Og nå er absolutt tiden for å klappe deg selv på skulderen for den gode innsatsen du gjort! ?

Hvis du ikke kommet i gang med å lage et budsjett får du hjelp her.

Hvis du allerede er godt i gang med å bruke budsjettet er det kanskje på tide å prøve å stramme inn litt?

I dette innlegget vil jeg fokuserer på de store utgiftene:
Bolig, mat og transport.
Og hvordan man kan stramme inn kostnadene på de postene. Noen ting kan man raskt forandre på, andre ting tar lenger tid.

Hva er vanlig å bruke i måneden?

Ok, nå har du en oversikt over hvor mye penger som går ut av kontoen hver måned. Men hva er “normalen”? Hvor mye bør man bruke på forskjellige poster, og hvor mye kan man spare inn?
Hvor mye man bruker avhenger selvfølgelig hvor mange det er i familien, interesser og hvor man bor.

SIFO referansebudsjett
SIFOs referansebudsjett er et eksempel på hvor mye en familie kan klare seg på i måneden. I dette budsjettet inngår ikke boutgifter. Det er fordi boutgifter varier veldig avhengig av hvor man bor i landet, i storby eller på landbygda og om man eier eller leier.

SIFO er et veldig stramt budsjett. Hvis du er helt nybegynner på budsjett og sparing kan det være lurt å ikke prøve å gå for gull helt i begynnelsen.
Start heller med et realistisk budsjett som utgår i fra det du bruker idag.
I stedet for å halvere matbudsjettet ditt, er det kanskje bedre å satse på å bruke 500 kr mindre neste måned? Alle forbedringer og hver krone du sparer er en fremgang!
Husk å feire fremgangene dine og ikke sammenlign deg med andre!

De postene man som oftest kan spare inn mest på er

• boutgifter
• mat
• transport

Det skal vi se på litt senere i innlegget.

Et stramt budsjett for 1 voksen og 2 barn

Først kan vi se på mitt gamle budsjett, som var for 1 voksen og 2 barn på 9 og 7 år.

Boutgifter

Vi bodde i Det gamle huset i bakken, og heldigvis hadde jeg ikke så stort boliglån. Boliglånet kostet meg 6 000,- i måneden, og i tillegg betalte jeg kommunale avgifter og eiendomsskatt. Totalt ble det ca 6 700,- i måneden.

Etter hvert pusset vi opp huset, med gevinst, og det krevde et annet budsjett enn det ovenfor. Vi har også gått over til felles budsjett.
Siden de fleste ikke konstant pusser opp hus er ikke budsjettet som vi har nå et godt utgangspunkt for å beskrive “normale kostnader”.

Boutgifter kan varier veldig. Noen bor i storby, andre på landet, noen leier , andre eier sin egen bolig. Det går å spare inn på bokostnader, men det tar ofte lenger tid enn å spare inn på andre poster.

Hvordan man reduserer boutgifter

Boutgifter kan reduseres gjennom å

• bo i kollektiv
• leie ut et rom
• flytte til en billigere bolig
• flytte til et rimeligere sted
• kjøpe bolig sammen med søsken eller venner
  

Jeg har gjort allt nevnt ovenfor, for uten det siste.

Kollektiv
Når jeg flyttet til Oslo var det rett inn i et kollektiv sammen med noen venner. Det sparer man penger på, men er kanskje ikke et alternativ over mange år. Leien blir lavere, og man har også andre stordriftsfordeler som at flere deler på kostnader som strøm og internet.

Leie ut et rom
Når jeg ble alene med barna mine eide jeg en 4-roms leilighet i utkanten av Oslo. For å få inn litt ekstra penger og barnepass valgte jeg å leie ut et rom til ei venninne. Leien var 2 000 kr i måneden og barnepass 1-2 ganger i uka. En vinn-vinn situasjon for meg uten familie i nærheten!

Flytte til rimeligere sted
Etter 10 år i Oslo ville jeg flytte til et mindre sted. Jeg var fortsatt student, men regnet på fremtidig lønn og kom frem til at selv med 100 % stilling ville jeg ikke ha et veldig romslig budsjett. Dessuten ville jeg ut av blokkleilighet og ned på bakken i rekkehus.
Løsningen ble å flytte til Indre Østfold. Jeg gikk fra ca 11 000 kr i måneden i boutgifter til ca 8 000 kr.

Flytte til en billigere bolig
Når jeg møtte samboeren min ble det naturlig å kjøpe hus. Det ble et oppussingsprosjekt, og utgiftene gikk fra ca 8 000 kr til ca 6 700 kr.
Kanskje må man gå ned i standard for en periode, men man overlever det meste. For eksempel et lilla bad:

2 uker etter vi flyttet inn falt dørene til underskapet av. Treet hvor hengslene skulle henge var så utslitt at det ikke gikk an å skru de fast igjen.
Badet var et av de siste rommene vi pusset opp. I 2 år levde vi med denne standarden. Man venner seg til alt.

Matutgifter

Mat er ofte en stor utgift i mange familier. Det er fort gjort å kjøpe dyre ferdigprodukter når man er på butikken og ikke vet man skal ha til middag. Når jeg var alene med 2 barn brukte jeg ca 4 000 kr i måneden på mat. Nå som vi er 2 voksne og 3 barn bruker vi ca 5 500 kr hver måned.
For å få til det lager jeg det meste av maten selv, også barnemat til minsten. Jeg sjekker alltid varene med kort utløpsdato i butikken, og kjøper ofte noen kilo fisk hvis det er nedpriset.
Hvis du ønsker fler gode råd kan du du lese Hvordan man sparer inn på matbudsjettet. Der har jeg lagt inn vår vanlige handleliste, både hva vi kjøper i Norge og også på harrytur.

Transport

Utgifter til transport kan være en av de dyreste postene i budsjettet.
For å få ned utgiftene kan man se på muligheter til å

• kvitte seg med bil
• leie ut gjennom bildeling
• leie selv gjennom bildeling
• bruke kollektivtrafikk
• sykle eller gå

Mange har ikke muligheten til å hverken kvitte seg med bil eller droppe kollektivtransport. Bompenger er en annen dyr transportutgift, som mange ganger er umulig å unngå.
Så hva gjør man da?
Kanskje er eneste løsningen å bruke transportmidler så lite som mulig. Og kjøpe en så billig bil man kan finne.

Endring på lang sikt
På lang sikt kan det å flytte til et sted med bedre kollektivtrafikk være et alternativ. Eller å bytte jobb for å unngå unødvendig bruk av transportmiddel.

Kanskje kan hjemmekontor noen dager i uka være en løsning.
Da slipper man pendling og køer, og utgiftene går ned en del. En annen fordel med hjemmekontor er at man ikke blir fristet til å kjøpe dyr lunsj. Eller dra innom shoppingsenter på veien hjem.

I mål med å stramme inn de store utgiftene

Kanskje begynner du å se ting som du kan kutte ut å bruke penger på.
I stedet for å kjøpe brus på bensinstasjonen kan du kjøpe den på butikken. Eller droppe å kjøpe den.
I stedet for å spise lunsj ute hver dag kan du ta med matpakke.
Når du drar på turer kan du begynne å ta med vann eller saft og matpakke.

Det finnes mange ting man kan spare inn penger på.
Fler tips kommer neste uke i “miniregnskap for kjøp av bil.”