Verdirevolusjon av Erik Dammann

Helt tilfeldig gikk jeg forbi Verdirevolusjon av Erik Dammann på biblioteket. På fremsiden står det “Planeten må reddes fra uhemmet økonomisk vekstkonkurranse.” Noe med den setningen gjorde at jeg bare måtte lese boka.

Fremtiden i våre hender

I Verdirevolusjon blir man fortalt historien om hvordan Framtiden i våre hender kom til. Den internasjonale bevegelsen som ble startet av Erik Dammann, etter at han skrev en bok med samme navn. Bevegelsen hadde et globalt perspektiv og mente at økonomisk vekst og økende forbruk var et problem. Oppslutningen ble på kort tid stor. Mye var på grunn av det store engasjementet som fantes på 70- og 80-tallet for å stanse vekstkonkurransen i samfunnet.

Forskjellen på hvordan diskusjonsklimaet er idag sammelignet med da er påfallende. Begrensning av velstandsvekst er nærmest et ikke-tema idag.

I boka får vi også lese en samtale fra fremtiden om vår tid. Hvor 2 professorer forklarer for en student hvordan det kunne gå så galt. Og hvorfor det tok så lang tid før vi tok problemene på alvor.

Manglende miljøfokus i økonomien

Selv har jeg økonomisk utdannelse og etter å ha lest denne boken føler jeg meg flau over hvor indoktrinert jeg er. Konstant økonomisk vekst er noe som jeg har sett på som en selvfølge. Aldri noen sinne i løpet av studieårene mine var det plass til noe annet i pensum. Få økonomer stiller spørsmål ved bærekraften i forbrukssamfunnet vårt. Men hvorfor er det sånn, at økonomisk vekst er det eneste som teller? Dammann mener at det er overgangen til fri konkurranse som har dømt vårt økonomiske system til evig vekst.

Han mener også at det er vekstkonkurransen i den rike verden som er årsaken til de truslene menneskeligheten står overfor nå. Det er kravet om evig økonomisk vekst som hindrer oss i å løse miljøutfordringene. Sannheten er at vi overforbruker jorden maksimalt for å tjene så mye penger som mulig.

Mer velstand gjør ikke oss lykkeligere

Og det fører til økt velstand. Noe som burde gjøre oss mer tilfreds. Men Dammann viser til undersøkelser som sier det motsatte. Selv om velstanden i de rike land har doblet seg de siste 10 årene er vi ikke lykkeligere. Velstanden har ført til at vi føler oss mer stresset.

Men selv om overflod ikke gjør oss lykkeligere, vil vi i rike land dele med oss til de som ikke har?

En mer rettferdig fordeling

Forfatteren mener det. Han skriver:

“Kanskje vårt mas om mer skyldes at vi savner dypere verdier å verne om og kjempe for? Og at få eller ingen forteller oss at det kan være menneskets langsiktig overlevelse det står om? Jeg tror også at vår individuelle vilje til å gi avkall på snever egeninteresse til fordel for dypere verdier avhenger av om vi tror vi mange nok til å skape den forandringen som kan motivere oss. Det betyr at om vi ikke enkeltvis klarer å fristille oss fra presset, så kan vi like støtte en politikk som krever at alle godtar en lavere levestandard, en mer rettferdig fordeling og et mer verdensansvarlig og fellesskapsorientert samfunn.”

Hva skal til?

Etter å ha lest Verdirevolusjon reflekterer jeg over økonomisk vekst på en ny måte. Når jeg ser artikler som varsler om fare for resesjon ser jeg ikke lenger på det som udelt negativt.
Kanskje er det en resesjon som må til, sammen med alt mer fokus på miljø, for at vi skal få til en endring. Hvor det ikke lenger er evig vekst som er målet.
Kanskje vil det føre til en nedgang i vår velstand i den vestlige verden, noe mange kan oppleve som negativt. Men hva er alternativet?

Les mer: Bøker om økonomi