Fondsparing,  Økonomi,  Sparing,  Uncategorised

Svenskene vinner over oss i fondssparing!

Svenskene vinner over oss i fondssparing!

Når det kommer til vintersport står nordmenn som oftest øverst på premiepallen. Langrenn, skiskyting, alpint… medaljene renner inn.
Men det samme kan man dessverre ikke si om fondssparing.
Statistikk fra SSB viser at svensker (og dansker) sparer i fond i mye større utstrekning enn oss. Som det fremgår av bildet nedenfor har svensker i gjennomsnitt 211 000,- spart i verdipapirer som fond og aksjer. Mens nordmenn ikke har mer enn 61 000,-. Gullet går til danskene, som ligger helt i tet med en gjennomsnittlig portefølje på 214 000,-.

I følge statistikken er vi ikke en gang i nærheten av pallen. Også tyskere og engelskmenn slår oss på sparing i fond og aksjer.

Hvordan sparer egentlig nordmenn?


Så hvordan sparer egentlig nordmenn? Jo, de aller fleste, hele 70 %, sparer penger i bank. Og det kan være lurt. Så lenge det er snakk om en buffer. Men det viser seg at gjennomsnittlig har hver nordmann 235 000,- i banken. Det er mye mer enn de fleste trenger som buffer. Mellom 1-3 månedslønninger bør være nok.

En buffer er sparing, som skal sikre oss hvis noe skjer. Samtidig bør vi ha langsiktig sparing. Penger vi har tenkt å spare i 5, 10 eller kanskje helt opp til 40 år. Den langsiktig sparing bør plasseres andre steder enn i banken. Grunnen til det er at banken gir for dårlig avkastning. Over tid vil man tjene mye mer på for eksempel å investere i indeksfond enn en høyrentekonto.
På 30 år kan man faktisk tape 850 000,- på å la sparepengene stå i bank i stedet for å investere i fond.

Hvorfor sparer ikke nordmenn mer i fond?

Hvorfor sparer ikke nordmenn mer i fond?
Det kan være mange grunner til det. Her er noen:

Vi eier egen bolig

Vi eier i mye større grad vår egen bolig enn svensker og dansker.
84% av nordmenn er eier av boligen sin, mens tallene for Sverige og Danmark er 69% og 63%.
Bolig blir sett på som en investering og en sparegris. Og derfor tenker nok mange at det ikke er behov for å investere pengene sine i noe annet.

Fondssparing er lik risiko?

Fondssparing blir sett på som risikofylt. Mange er redd for å tape alle pengene sine. Satser man alle pengene sine på aksjer i et selskap er det absolutt mulig å tape alle pengene, for eksempel ved konkurs. Men investerer man i et fond vil risikoen for å tape alle pengene være minimal. Et gjennomsnittlig fond investerer ofte i ca 30 selskaper. Risikoen for at alle selskapene går konkurs samtidig må sies å være minimal.

Man kan sammenligne det med pengespill som Lotto. 2,2 millioner nordmenn spiller hvert år, og i 2018 brukte vi 46,5 milliarder på pengespill. Det er gjennomsnittlig 11 000,- per år per nordmann. Hvor risikofylt er ikke det?! Ja, man kan vinne jackpot, men sjansen er minimal.
På 10 år har man brukt 110 000,- med veldig liten sjanse for å få noen som helst gevinst.
Hadde man i stedet spart de 11 000,- per år i 10 år i aksjefond ville man ha 157 254,- på konto før skatt. Det er forutsatt en gjennomsnittlig avkastning på 7% per år.

Pengene blir bundet

Noen synes det er en ulempe å binde pengene sine, og ønsker å ha de tilgjengelig hele tiden. Og da er sparekonto glimrende. Men for langsiktig sparing spiller det ikke så stor rolle om pengene ikke er tilgjengelige på dagen. Når man selger fond tar det 2-3 dager før man har de på konto. I et langsiktig perspektiv på for eksempel 10 år burde det ha lite å si.
Hvis man vet at man trenger en sum penger innen 2-3 år, bør man ikke spare de i fond. Og da er vi over på hemmeligheten bak fondssparing.

Hemmeligheten bak fondssparing

Hemmeligheten bak fondssparing er enkel. Nemlig å spare regelmessig og langsiktig. Fond trenger tid for å jobbe best. Det som gjør fond overlegen banksparing er rentes rente.
Jo lenger tid en sparer, jo større blir rentes rente effekten.
DnB har en god beskrivelse av dette:

Hentet fra DnB nyheter.

Grønn
Sparer man i fond hver måned vil selve sparebeløpet være det grønne området. Verdien øker litt og litt hvert år.

Oransje
Den oransje delen viser hvor mye renter man får på pengene man spart. Renten utgjør en ubetydelig del i begynnelsen, og øker etter hvert.

Grå
Den grå delen viser rentes rente. Altså renten på selve avkastningen. Den er også ubetydelig i begynnelsen når sparebeløpet er lavt. Og vokser enormt mot slutten av spareperioden på 45 år.

Tid er den viktigste ingrediensen i fondssparing

Jo lenger tid man sparer jo større blir effekten av rentes rente.
DnB sammenligner også med sparing i 25 år.

Og der ser vi at den største delen av avkastningen kommer fra selve sparebeløpet, den grønne delen. (For å få samme avkastning som ved 45 års sparing må man sette av mer penger hver måned.)
Rentes rente effekten er mindre, fordi spareperioden er så mye kortere.

Ta opp kampen mot svenskene!

Akkurat nå vinner svenskene over oss, men det kan du gjøre noe med!
Start en spareavtale i indeksfond og vær med å ta opp kampen om avkastningen. Det beste er at du uansett vinner på å ha mer penger spart!

Les mer: Fondssparing for nybegynnere

Image by Peggy und Marco Lachmann-Anke from Pixabay

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *