Å velge å være positiv i Korona-tider

Den nye hverdagen er skremmende for mange

Det er mye med den nye hverdagen som er skremmende, og mange opplever hverdagen som psykisk belastende.
Seniorrådgiver Ola Gaute Aas Askheim i Opinion peker på at det er mennesker som bor helt alene, og de som bor sammen med fire eller fler som sliter mer psykisk. Og generelt sett opplever kvinner situasjonen nå mer psykisk belastende enn menn.

Jeg fikk nok, og trengte nyhetspause

Jeg passer altså rett inn i den gruppen som opplever hverdagen som slitsom. Og det kan jeg bekrefte at jeg har gjort. Mye på grunn av at jeg fulgte alt for godt med på Korona-utviklingen i media. Noen dager etter alt ble stengt ned, toppet det seg skikkelig. Jeg hadde lest alt for mange artikler om hvor mange som var smittet både her til lands og andre steder i verden. Mange dødsfall, for få respiratorer, leger som gikk på knærne, og i tillegg et aksjemarked som lyste rødere enn på mange tiår. Bedrifter som nedbemanner, stenger, kanskje går i konkurs. Permitteringsvarslene som øker dag for dag.
Det ble for mye av den bistre virkeligheten.
Og jeg bestemte meg for å ta en nyhetspause.
Jeg valgte å skru av radioen og unngå aviser i noen dager. Helt til frykten ga seg.

Det er ikke enkelt å velge å være positiv

Jeg var ikke redd for å bli syk, siden jeg tror at jeg er i god nok form til å takle det. Det samme med familien min. Jobben var jeg heller ikke redd for å miste, selv om det er forferdelig trist å ikke møte alle fine glade frivillige og deltakere på Frivilligsentralen. Hva jeg egentlig var redd for vet jeg ikke. Det ble bare så massiv negativ input, at jeg ikke orket å lese eller høre mer om han som hostet andre i ansiktet, eller om butikker hvor XX. Det ble viktig for meg å velge å være positiv.

Hva er det som skremmer oss?

Jeg tror at mange ble ramme av en følelse av sjokk torsdagen 12. mars. Den dagen når vi fikk beskjed om at både bedrifter, skoler og barnehager måtte stenges. Hvorfor ellers begynte mange å hamstre varer, selv om vi ble forsikret om at det var nok til alle?
Det er en helt normal følelse som tar overhånd, det at vi ønsker å sikre oss nødvendigheter.
Nå har det gått 2 uker, og det er fortsatt mat i butikkene, og legemiddel på apotekene. Det er tydelig at vi ikke trenger å være urolig for å ikke få nok mat og medisin.
Så hva er det som skremmer oss?
Kan det være det massive negative nyhetsbildet? At det rett og slett blir for mye for oss å takle?

Hjernen lurer oss

Jeg hørte en gang at hvis vi hører eller leser den samme nyheten flere ganger vil hjernen vår tolke det som ulike hendelser. Så hvis du hører på radioen at det vært en flyulykke, og det rapporteres om den hver time, vil hjernen oppfatte det som at det skjedd flere ulykker. Og derfor oppleves det som så mye farligere enn det det egentlig er.
Kanskje er det samme ting som skjer nå med all rapportering om Korona?
Hjernene våre oppfatter det kanskje som mye farligere enn det viruset er?
Jeg mener på ingen måte at det ikke er en alvorlig situasjon, men hva blir bedre av at vi tolker den mer negativt enn hva vi må?

De gode nyhetene

Min løsning for å ikke la tristheten ta overhånd var å velge å være positiv. Og å begrense nyhetsinntaket. Jeg leser ikke like mye i dagsaviser lenger. Det holder med noen få oppdateringer i uka for å en oversikt over hvordan situasjonen er. I stedet søker jeg aktivt etter de positive nyhetene.
Som mannen som ble permittert og fikk seg ny jobb hos Kolonial.no.
Jeg velger å dele de positive nyhetene på Instagram, under “ukens gladnyhet”. Og jeg merker at det gjør noe med humøret til både meg og andre.

Undersøkelser med fokus på det negative

Vi kan velge å være positiv, og å se på ting på en positiv måte. Selv om media vinkler det negativt. Som for eksempel en ny undersøkelse fra Opinion. Overskriften var “Stor frykt for egen økonomi, men enda mer for statens”.

Folk flest er trygg på egen økonomi

Ja, det er sant det. Men det er like sant at nesten 7 av 10 nordmenn ikke er bekymret for egen økonomi. Velger man å se på det på den positive måten så føles det også tryggere og bedre.
Og jeg velger å tro at grunnen til at så mange er positiv til egen økonomi er fordi de føler seg trygg på at de vil takle nedgangstiden som kommer. Mange har forhåpentligvis en god buffer, og mulighet til å dra ned på noen utgifter hvis de blir permittert.

Kanskje prøver jeg alt for hardt å holde fast ved det positive. Jeg vet ikke. Men ingenting blir bedre av at vi alle rammes av en kollektiv frykt for fremtiden. Da må det være bedre å se over sin egen økonomi slik at den tåler de overraskelsene som kan komme. Og i en usikker tid, prøve å finne de lyspunkt som er der ute.