Mål,  Økonomi,  Økonomi i media,  Økonomisk frihet,  Pensjon,  Privatøkonomi

Slik får jeg god råd som minstepensjonist

Slik får jeg god råd som minstepensjonist

Jeg vet allerede nå at jeg blir minstepensjonist. I følge beregninger jeg gjort vil jeg få ca 15- 16 000 kroner i pensjon fra staten. Før skatt. Selvfølgelig kunne jeg ønske at jeg ville få utbetalt mye mer som pensjonist, men nå er situasjonen som den er. Grunnen til at jeg blir minstepensjonist er at jeg har:

  • hatt mange korte ansettelsesforhold
  • jobbet noen år i utlandet
  • stort sett jobbet deltid,
  • studert i lang tid.

Denne kombinasjonen gjør at jeg blir minstepensjonist.

Media fokuserer på pensjonssjokk

Det skrives mye i media om dagen om at mange vil få seg et sjokk over hvor lite de vil få utbetalt som pensjonist. Det er veldig bra at det er mye fokus på dette tema, men kan det bli for mye fokus på det negative?
Med dette innlegget ønsker jeg å vise at det går å få god råd som minstepensjonist.

For meg kommer ikke dette som et sjokk

For meg kommer ikke den lave utbetalingen som et sjokk. Det er mange år siden jeg begynte å regne på hvor mye jeg kunne forvente den dagen jeg blir pensjonist. Allerede for rundt 10 år siden når jeg var student og aleneforelder fant jeg ut at det var viktig å sette seg inn i hvordan livet som pensjonist kom til å se ut. Jeg eide en leilighet i Oslo, men hadde ikke noe ønske om å jobbe fulltid resten av arbeidslivet. Det gjorde at jeg måtte legge en plan for framtiden.
Når jeg dessuten fant ut at jeg ikke kunne forvente spesielt mye i pensjon fra staten var det på tide å tenke annerledes.

Jeg lager en plan

Første prioritet var å reduserer boutgiftene. Jeg flyttet til en mindre by og halverte utgiftene til bolig. Samtidig sparte jeg i fond, og siden den gang har jeg også flyttet fra rekkehus til eget hus. Planen er å ha nedbetalt boligen før pensjonsalder. Det vil gi veldig lave boligutgifter.

I 10 år har jeg visst at det blir magert med penger å få fra staten som pensjonist. Samtidig har jeg ikke begynt å spare til pensjon.
Det kan virke litt motsigende. Når jeg sier at jeg ikke sparer til pensjon så betyr ikke det at jeg ikke spare i det hele tatt. Sannheten er at jeg sparer mye! Men jeg binder det ikke til pensjon. Hoveddelen av min sparing er i indeksfond. Og de kan jeg ta ut akkurat når jeg vil. Men planen er å lage en så stor portefølje at jeg som pensjonist har nok å leve for.

Budsjett for å få god råd som minstepensjonist

Nedenfor ser du hvordan jeg tenkt å få god råd som minstepensjonist. Dette er et budsjett som gjelder for bare meg, selv om jeg er samboer. For at det skal bli mest mulige realistiske tall utgår jeg fra mine fremtidige inntekter. Det som samboeren min får i pensjon eller avkastning er ikke med i dette budsjettet.

De ulike postene i budsjettet

Budsjettet består altså av mer enn bare pensjonsutbetaling. Det skal jeg forklare nærmere nå.

Pensjon består av penger fra staten, altså folketrygden. Jeg har ikke tatt med det jeg vil få fra arbeidsgiver. Grunnen til det er at det er en forholdsvis lav sum, og varer ikke livet ut. Derfor kan jeg heller ha den som en bonus hver måned. Så lenge den varer.

Leieinntekter er som det høres ut, inntekter fra utleie. Hvordan min bosituasjon ser ut om 25 år vet jeg ikke i dag. Men utleie er en gunstig måte å få god råd som minstepensjonist. Og for alle andre også selvfølgelig. Leier du ut en enhet i din egen bolig som har mindre verdi enn den du selv bor i er leieinntektene skattefrie.
Her finner du mer info fra Skatteetaten om utleie.

Utbytteaksjer er aksjer som betaler ut en sum penger i utbytte. Noen betaler en gang per år, andre oftere. Og går det dårligere med bedriften kan de velge å ikke betale utbytte i det hele tatt. Utbyttet får du som eier aksjen. Min plan er å ha nok investert i utbytteaksjer for å få 1 000 kroner etter skatt på kontoen hver måned. Altså 12 000 kroner etter skatt per år.

Fond er hovedinvesteringen i dag, og vil fortsette å være det i framtiden. Planen er å ha nok penger til å kunne ta ut 4 % av totalsummen hvert år. Det vil da gi meg 3 900 kroner etter skatt hver måned.

Aksjer som uttak, betyr at jeg kan ta ut 4 % av verden på aksjene mine hvert år. Det er samme plan som jeg har med fondene mine. Tanken med å ta ut 4 % er at børsen skal stige minimum så mye, og helst mer, hvert år. Og på den måten vil jeg ikke spise av pengene jeg har på børsen.

Crowdfunding er en annen ting jeg investerer i. Der forventer jeg å ha nok investert til å få utbetalt 3 200 kroner etter skatt hver måned. Det er renter på min investering, og ikke en del av avdragene. Hvilket betyr at jeg vil reinvestere alle avdragene, og på den måten opprettholde de passive inntektene i mange år.

Hvor mye koster det å være pensjonist?

Ifølge min utregning vil jeg få 28 350 kroner å rutte med når jeg blir pensjonist. Er det nok?
Ja, i følge SIFO er det mer enn nok. Sifo er et referansebudsjett utarbeidet av Forbruksforskningsinstituttet (SIFO). Tallene nedenfor er hentet fra SIFO og viser et veldig nøkternt budsjett for en kvinne mellom 61 og 66 år.

Siden jeg velger å se på bare mine inntekter må jeg også se spesifikt på hva det ville koste for bare meg som pensjonist. Her har jeg valgt å se på alderstrinnet 61 til 66 år. Neste trinn hos SIFO er over 74 år, og utgiftene er cirka 800 kroner lavere enn det du ser ovenfor.

Utgiftene SIFO mener jeg burde klare meg på er 12 350 kroner. Tilsvarende for en enslig mann er 12 560 kroner.
Husk at boligutgifter ikke er inkludert i SIFOs referansebudsjett. Det er holdt utenfor, fordi boligutgifter varierer veldig ut ifra hvor og hvordan du bor.

Mitt budsjett som minstepensjonist

Da vet jeg hvor mye jeg forventer å få inn hver måned som pensjonist, og også hva jeg kan forvente å bruke. Uti fra de tallene har jeg satt opp et budsjett, som gir meg god råd som minstepensjonist!

Boligen vil være nedbetalt og jeg forventer å ha utgifter på 3 000 kroner til forsikring og skatt. I budsjettet har jeg satt av 5 000 kroner til forsikring, skatt og strøm.

Resterende poster kommer fra SIFO og jeg synes at transportutgiftene er ganske så høye. Her er det lagt inn at jeg eier en bil, men jeg vet erfaringsmessig at det ikke trenger å koste så mye å være bileier. Jeg ser ikke for meg å bruke nesten 1 000 kroner i måneden på klær, og heller ikke 420 kroner på møbler. Derimot tror jeg at jeg kommer til å bruke litt mer på mat og fritid, som for eksempel reiser.

Totalt sett skal det være mulig å klare seg på dette budsjettet. Og selv om jeg til tider vil bruke mer har jeg 11 000 kroner ekstra hver eneste måned. Det er 132 000 kroner per år å bruke på akkurat hva jeg vil.

Det tror jeg fører til at jeg vil få god råd som minstepensjonist!

Image by pasja1000 from Pixabay

Relaterte innlegg

Hva drømmer du om? Nå målene med Kron!

Min plan for økonomisk frihet

2 Comments

  • Kajuzza

    Interessant innlegg!
    Jeg lurer litt på dette du sier om aksjeutbytte + å selge unna 4% av aksjeverdiene.. tenker du at utbyttet stiger årlig nok til å kompensere for at du har færre aksjer?

    • Jenny

      Hei Kajuzza!
      Ja, i følge forskning stiger børsen nok hvert år til at man skal kunne ta ut 4 % av verdiene. Noen år stiger børsen mindre, andre ganger mer, men i følge forskning utført på Trinity University, den så kalte Trintystudien, så vil man kunne leve mer eller mindre resten av livet sitt hvis man tar ut maks 4 % hvert år.
      Så derfor har jeg satt 4 % som maks beløp jeg kan ta ut.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *