Pensjon forklart av Beate Engelschiøn

Reklame//
Dette er et innlegg med en vervelink til Kron. Kron har nemlig en kampanje nå hvor du får 200 kroner når begynner å spare hos Kron. Velger du å benytte deg av linken får MoneyPenny også 200 kroner, som går til å fortsette vårt arbeid med å få flere kvinner til å ta grep om økonomien sin.

Pensjon forklart av Beate Engelschiøn

Jeg må ærlig innrømme at pensjon ikke er det jeg kan mest om, og derfor er det så deilig å kunne ta hjelp av andre. Som fantastiske Beate Engelschiøn. For deg som ikke kjenner til henne er hun en av intitiativtagerne til MoneyPenny Norge, et økonomiforum på Facebook for kvinner. I tillegg jobber hun som økonomirådgiver på NAV og holder foredrag om privatøkonomi og pensjon. Det er en glede for meg å kalle Beate min samarbeidspartner, både i Money Penny og i vår kommende bok om privatøkonomi for ungdom.

Dette innlegget ble først publisert på MoneyPenny og var en suksess. Nå ønsker jeg og Beate å dele det med alle andre, som lurer på hva pensjon er.

Hvis du ønsker enda mer informasjon kan du se på vår Q&A med Kron, hvor vi snakket om pensjon. Link til Q&A finner du nederst i dette innlegget. Nå tar jeg Beate få ordet, og fortelle mer om pensjon.

Pensjon – fra begynnelsen

Jeg vet at pensjon er et tema folk ikke kan så mye om, og mange vet derfor ikke hva de skal spørre om. Derfor skal jeg ta det helt fra begynnelsen.
Grovt sett kan vi si at pensjonen din er bygget opp av 2 deler:
Pensjon fra folketrygden + tjenestepensjon fra arbeidsgiver.
I tillegg kommer det du måtte ha av privat sparing.

Folketrygden

Jeg begynner med det mest basic og som kommer fra folketrygden, dvs i praksis NAV.
Merk deg tallet 18,1%.
For deg som er født i 1963 eller senere sparer staten 18,1 % av lønnen din opp til 7,1 G. Disse pengene utgjør pensjonsbeholdningen din hos folketrygden. Staten setter av penger på lønnen du tjener allerede fra du er 13 år og til du er 75 år.

Et supertriks for ungdommen

(Et supertriks er derfor å melde inn lønn til ungdommene i huset til skatteetaten, da får de nemlig pensjonsopptjening på det. Lønn opp til 6000 kroner for småjobber hos privatpersoner er skattefritt, så det øker ikke skatten om de skulle ha jobb i tillegg)

Leveårsjustering

Pengene i pensjonsbeholdningen justeres med lønnsveksten, slik at de skal henge med i lønnsutviklingen i samfunnet. Fra du er 62 år kan du i utgangspunktet ta ut pensjonen fra folketrygden, da fordeles beholdningen på det antall leveår man forventer at ditt kull vil leve.

Det betyr at hvis du har 1 000 000 kr (fiktivt tall) i pensjonsbeholdning, og det er forventet at ditt kull vil leve i 20 år til, vil du få ut grovt regnet få 50 000 kroner i året. Det betyr at du vil få lavere årlig pensjon dess tidligere du tar ut pengene, fordi du må fordele de over flere år. Og omvendt om du venter med å ta ut pengene, da skal de fordeles over færre år.

Begrensninger i uttak

Det mange ikke er klar over et at man ikke får lov å ta ut pensjon fra folketrygden før 67 år hvis man ikke samlet (folketrygd + tjenestepensjon + ev AFP) får utbetalt årlig det som tilsvarer minstepensjon. Det betyr at mange ikke vil få lov til å ta ut pensjon fra folketrygden så tidlig som 62 år. Dette gjelder mange.

Alderspensjonen fra folketrygden betales ut resten av livet, uavhengig av hvor lenge du lever. Forventet levealder brukes altså kun for å regne ut hvor mye du vil få per år, ikke hvor lenge. Det betyr at du vil få pensjon fra folketrygden selv om du lever lenger enn forventet for ditt kull.

Pensjonen vokser saktere enn inflasjonen

En annen ting mange ikke er klar over er at fra det året du tar ut pensjonen vil ikke lenger pensjonen justeres med lønnsveksten, men få en underregulering på 0,75 %. Det betyr at hvis lønnsveksten i samfunnet er 2 %, vil pensjonen din bare øke med 1,25 %.
Det høres kanskje ikke mye ut, men i løpet av en periode på 30 år (som noen faktisk er pensjonister) vil det redusere kjøpekraften din med over 20 % sammenliknet med lønnstakere.

Se på din egen pensjon på NAV

Lurer du på hvor stor pensjonsbeholdningen din er? Logg inn på Nav.no og sjekk din pensjon. Lek med tallene og se hvordan prognosene endrer seg med ulike uttak.

Pensjonssparing i Kron

Du har kanskje fått med deg at det er innført en ny pensjonskonto for alle som jobber privat? Finansportalen har gjort en sammenligning av kostnadene, og der kan vi se at Kron er i topp. For den som har 1 000 000 kroner i pensjonsbeholdning vil besparelsen være flere tusen per år gjennom å velge en billig tilbyder.

Gjør en egen sammenligning, og ta et valg ut i fra din situasjon. Bare husk at summen du betaler i gebyr vil påvirke avkastningen din. Og hvor stor pensjon du til slutt ender opp med.