Økonomien stopper opp

2022 er året hvor alt blitt dyrere. Ikke bare noen få kroner og øre, men reelle store utgifter som slår hardt mot oss forbrukere.
Selv om statsministeren mener at vi ikke fått dårlige råd den siste tiden, og at vi har råd til å betale de økte utgiftene med penger vi spart gjennom pandemien, kan vi nok fastslå at «folk flest» ikke føler det på den måten.

I nyhetene kan vi lese om hvordan bedrifter som Aluminiumsverket Alcoa Lista og solcelleprodusenten Rec Solar Norway må permittere ansatte fordi strømmen er for dyr.
Det er et av flere tegn på at økonomien stopper opp.

Alt henger sammen

Alt henger nemlig sammen. Når bedrifter ikke har råd til å ha ansatte på jobb på grunn av blant annet dyre strømregninger vil fler bli permitterte. Det vil føre til at de får mindre utbetalt hver måned, som i sin tur fører til at de har mindre penger å bruke på mat, klær, gaver, å pusse opp hjemme, en tur på restaurant eller annet de har behov eller lyst til å gjøre.
Når fler mennesker bruker mindre penger, vil det kunne føre til at fler bedrifter sliter. Hvis bedrifter rundt om landet får mindre penger inn fra kunder som deg og meg, og samtidig har store faste utgifter, som for eksempel dyr strøm, er det enkelt å se at det vil kunne føre til enda fler permitteringer og også konkurser.

Vi kan allerede nå se (minst) tre tegn på at Norges økonomi stopper opp. 

1. Vi reduserer utgiftene til mat

Matutgiftene spiser opp en stor del av lønnen hver måned, noe som fått nordmenn til å endre kjøpevanene i det siste.

Disse endringene har vi gjort:

Vi handler mindre når vi først er på butikken
Vi velger billigere varer
Vi unngår impulskjøp
Vi planlegger mer

Dette er tips som funker bra uansett hva du skal kjøpe.
Det er gode råd for hver enkelt av oss, men samtidig går det utover bøndene når vi kjøper billigere varer.
I en artikkel fra NRK sier Norges største gartneri at de sliter med å få solgt sine prisvinnende smakstomater. De taper rett og slett penger på å de prispressende billigkampanjene som matbutikkene har.
I verste fall vil de dyrere matprisene gjøre at vi kjøper billigere varianter, hvilket kan føre til at bønder må kutte ut de dyrere produktene.

Som vi ser henger alt sammen. Når det generelt sett blir dyrere å leve velger vi å spare der vi kan. Som fører oss til neste punkt.

2. Vi kjører mindre bil

Mange av oss må bruke bilen hver dag. Det er ikke alltid det går et tog eller buss dit vi skal. Enten vi skal på jobb, handle mat, dra på trening eller få barn av gårde på aktiviteter, er mange avhengig av bil i hverdagen.
Likevel viser en undersøkelse fra Norstat utført for NAF at 34 % kjører mindre bil etter at drivstoffprisene har eksplodert.
Dessverre viser undersøkelsen også hvor urettferdig høye priser slår ut: De med høyest inntekt planlegger å gå over til elbil, mens lavinntektsgruppene må kjøre mindre. Faktisk har mellom 40 og 45 % av de med lav inntekt redusert kjøringen.
Det går ut over fleksibiliteten i hverdagen, kanskje mange barn nå går glipp av aktiviteter på fritiden fordi familien ikke har råd å kjøre bil?
Det er selvfølgelig positivt for miljøet hvis vi kjører mindre. Men som så ofte er det de med lavest inntekt som må forandre vanene sine på grunn av dyre drivstoffpriser. Noe som skaper større forskjeller i samfunnet. Selv bor jeg i Mysen, en by med cirka 10 000 innbyggere på Østlandet. Kun 6 mil fra Oslo, men uten brukbare kollektive alternativer til for eksempel storbyene Fredrikstad og Sarpsborg. Tog til Oslo går 1 gang i timen, i beste fall. Løsningen kan ikke være å måtte kutte ut bilbruk, uten reelle alternativer. Over hele landet.
Men slik er det nå. Mennesker ser seg nødt til å spare inn hvor de kan, og blant annet gjennom å kjøre mindre.

Høye drivstoffpriser går verst utover dem som tjener lite og påvirker både kjørevaner og planer om elbil.

Så er det bra eller dårlige.eter?

3. Vi bruker mindre strøm

Strømprisene har steget til himmels. I hvert fall i de sørlige delene hvor strømprisene nå er over 1000 ganger høyere enn vanlig. Det har ført til at forbruket gått ned med 9 %  fra vinteren 20/21 til vinteren 21/22.
Å spare på strømmen er en bra ting, og noe vi alle bør gjøre for å ikke tære på ressursene. Men når “energifattigdom” blitt et begrep handler det ikke lenger i første hånd om å ta vare på miljøet. Nå er det i stedet mange mennesker rundt om i landet som ikke har råd å betale strømregningene og som gruer seg til vinteren.

Det er mange meninger om hva som bør gjøres med strømprisen. Det vi vet er at vi trenger strøm. For å varme opp bolig, for å lage mat, for å kunne ta en dusj. Alt dette er basisbehov og det finnes en grense for hvor mye vi kan kutte ned på forbruket. Når prisen stiger høyere enn hva noen av oss kunne forestilt oss for kort tid siden er det ikke rart at det skaper uro og rent av frykt hos de som har dårlig råd. Vinteren er lang og kald, og usikkerheten rundt hvor mye strømregningen faktisk vil koste de nærmeste månedene er nok stor hos de aller fleste. Derfor har nok mange kuttet alt de kan, for å unngå ubehagelige overraskelse i form av en dobling, tredobling eller kanskje enda verre av strømregningen.
En løsning for de som kan er å fyre mer med ved. Vedsalget har eksplodert, og allerede i sommer begynte vedprodusenter å gå tomme.
Den som ønsker et alternativ til elektrisitet er kanskje allerede for sent ute.

Hva skjer nå?

Så hva skjer når vi får mindre å rutte med?
Som vi allerede ser velger mange å kutte de utgiftene som kan kuttes. Enten det er å kjøpe billigere mat, kjøre mindre bil eller bruke mindre strøm.
Dette er et av flere tegn til at økonomien stopper opp. Mens jeg skrevet dette innlegget har det kommet tall som viser at fastlandsøkonomien falt med 0,3 % i juli. Det kan virke lite, men det betyr at vi kjøper og forbruker mindre enn tidligere. For miljøet kan dette være gode nyheter, mindre forbruk gir mindre press på uerstattelige ressurser og sårbar natur. Men det er ikke noe som redder verden. Derimot kan dette være et første tegn på at vi strammer inn på pengebruken for å forberede oss på en tøff fremtid.
Jeg tør ikke å si det for sikkert, men jeg tror at vi vil se samme tendens også for august og månedene fremover. Det kan være noe variasjoner med en liten oppgang en måned, men det kan virke som at folk flest ikke ønsker å bruke mer penger enn de må.
Det har blitt hevdet mange ganger at de pengene som mange av oss sparte opp i løpet av pandemien, nå vil bli brukt på økte utgifter og på den måten holde Norge i gang. Jeg er ikke så sikker på det. Jeg tror at det ligger i vår natur å være fornuftige, og at vi ønsker å sikre oss når ting er usikkert. Derfor tror jeg mange holder godt fast i sparekontoen og bufferen sin, for å være sikker på at de kommer seg gjennom harde måneder med høy rente, høy inflasjon og en hverdagsøkonomi som er stram.

Når er rentetoppen nådd?

Hvis det jeg tror skjer, at fler holder igjen pengebruken, da vil inflasjonen stagnere, altså ikke øke mer enn den gjør i dag. Og kanskje stabilisere seg på et mer normalt nivå, nærmere inflasjonsmålet til Norges Bank som er på 2 %.
Hvis inflasjonen holder seg mer normal vil det ikke lenger være like stort behov for å øke renten. Dermed kan vi se en rentetopp en god stund før det Norges Bank ser for seg. Siste nytt fra Norges Bank er en styringsrente på cirka 3 % sommeren 2023. Det vil bety en boliglånsrente på cirka 4 %.

Kan det tenkes at renten ikke kan settes opp like raskt som Norges Bank sett for seg? Hvis nordmenn i stor grad holder fast ved pengene sine og konsumerer mindre vil det kunne føre til at økonomien stopper opp. Hvilket fører til lavere inflasjon, og mindre behov for høyere rente. Det er selvfølgelig ikke bare nordmenns konsum som styrer hvordan Norges Bank setter styringsrente. Ting som boligpriser, valutakurser og hvordan resten av verdens økonomier går spiller også inn.
Men isolert sett kan de tre tingene som jeg nevnt i dette innlegget:

1. Vi reduserer utgiftene til mat
2. Vi kjører mindre bil
3. Vi bruker mindre strøm

føre til at økonomien stopper opp, og dermed vil renten ikke lenger kunne settes opp mer.

Hovedbilde: Image by Ivana Divišová from Pixabay