Min investeringsstrategi

Hva er en investeringstrategi

Hva er en investeringsstrategi?
En investeringsstrategi er en systematisk plan som skal gjøre det enklere å fatte beslutninger om investeringene våre. Når man tenker over:

• hvilken risiko man ønsker å ta,
• hvor lang tidshorisont man har
• hvilke behov man har
• hvilke ønskemål man har
• hvilken påvirkning man ønsker å ha

har man en god base for å lage en investeringsstrategi.

Risiko
Min investeringsstrategi er en forholdsvis høy risiko, som med aksjer, Crowdfunding og aksjefonder. Men med spredning som gir en forhåpentligvis god fordeling av risiko på de ulike områder.

Tidshorisont
En kortsiktig sparing har en tidshorisont på ca 1 år, og den langsiktige sparingen er alt fra 4-5 år til pensjonsalder.

Behov
Her kan man gjerne regne litt på hvor mye man forventer at man trenger de nærmeste årene. Kanskje trenger man en ny bil, legge nytt tak eller andre store ting. Da kan det være lurt å ha mer penger investert med kort tidshorisont, for å på den måte slippe å ta opp lån for å bekoste de store utgiftene.

Ønskemål
Har du et ønske om å dra på en lang ferie om noen år, eller å jobbe redusert i et år eller to? Regn på hvor mye det vil koste og sett opp en spareplan for å nå målet ditt. Vi skal om ikke alt for lenge reise til USA i nesten 1 måned og det krever selvfølgelig en del penger. Derfor har vi nå mer kontanter enn til vanlig.

Påvirkning
Selv om hver enkelt av oss har mindre summer å investere kan vi sammen påvirke gjennom måten vi investerer på. Hvis vi etterspør bærekraftige fond, eller investerer i selskaper med grønn profil vil det skape større etterspørsel etter akkurat de produktene. Målet mitt er å investere mer i både bærekraftige fond og selskaper.

Min investeringsstrategi

Denne oversikten viser i prosent hvordan jeg ønsker å investere.

Kortsiktig sparing

Kortsiktig sparing
Jeg har valgt å inkludere bankkonto, buffer og Crowdfunding i kortsiktig sparing. Det er sparing som har en tidshorisont på ca 1 år. Her er et en fordeling av både høy og lav risiko. Banksparing og buffer har ingen risiko, og Crowdfunding har forholdsvis høy risiko.

Bankkonto: En viss sum må til en hver tid stå på bankkonto for å dekke løpende utgifter. Den varierer selvfølgelig i løpet av måneden. Rett etter lønning er den høyere, og når store regninger er betalt er den lavere. Men for vår del er den ca 3% etter lønning.

Buffer: Siden vi pusser opp trenger vi en god del i buffer. Derfor har jeg satt et mål om å ha 10% av sparekapitalen i buffer. Pengene står på konto hos forbruksbanker, noen jeg blir mer og mer skeptisk til. Er det riktig å la mine sparepenger være delaktig i en lånekarusell? 

Crowdfunding: Grunnen til at jeg investerer i Crowdfunding er at jeg ser på det som en givende måte å bidra til at bedrifter utvikles. Avkastningen er høyere enn på sparekonto, og risikoen også selvfølgelig. Derfor ønsker jeg å begrense andelen til 10%. Tommelfinger-regelen er at kortsiktig sparing skal være omtrent risikofri. Denne regelen bryter jeg med her, men gjennom å investere i 5-10 lån reduserer jeg risikoen noe.

Langsiktig sparing

Langsiktig sparing
Den langsiktige sparingen består av aksjefonder og aksjer. Tidshorisonten er minst 4-5 år og en god del av pengene er tenkt som pensjonsparing. Aksjer er selvfølgelig den mest usikre investeringen i denne kategorien, og her er det Learning by doing for min del.

Indeksfond: Jeg har spart i indeksfond i 25 år, og over lang tid er det en trygg investering som gir god avkastning. Målet er at andelen i indeksfond skal være ca 50%. På sikt skal jeg kjøpe meg mer opp i grønne indeksfond, selv om de er dyrere enn standard indeksfond. 

Aktive fond: I løpet av høsten 2019 har jeg kvittet meg med et dårlig aktivt fond. Og selv om aktive fond er dyrere enn indeksfond og ikke gir bedre avkastning, har jeg planer om å investere en mindre sum i aktive grønne fond. 

Aksjer: Jeg er helt nybegynner på aksjer og har valgt å gå inn i noen ulike selskaper med mindre summer per gang. Oddgeir har investert i aksjer over lang tid, og målet er at vi maks skal ha 25% av pengene våre i aksjer.

Mange ulike strategier – velg din egen!

Sånn ser altså min investeringsstrategi ut. Men det betyr ikke at det er det riktige for deg eller andre. Dette er bare et eksempel på hvordan man kan investere. Jag har ikke en spådomskule og kan ikke garantere at dette er den beste måten å investere på. Selv om jeg har investert i fond i 25 år er jeg ikke rådgiver og noen ganger tar jeg og feil.

Man må se på sin egen økonomi og hva som passer best for en selv.
Begynn med å prioritere å nedbetale dyr gjeld og så spare til en buffer. Etter det kan du begynne å investerer langsiktig. 

Viktigst å tenke på er:

• Langsiktig månedssparing
• Ikke få panikk når børsene synker
• Bare investere penger man har råd å tape.

Følger man den oppskriften eliminerer man en stor del av risikoen med å investere i fond og aksjer!

Les mer: Hva gjør man med fondene når aksjemarkedet svinger?

Hva som er beste strategien avhenger dessuten av hvordan livet ser ut. Ofte trenger man forskjellige strategier i ulike faser av livet.
Som student for eksempel tjener man ofte mindre og har kanskje ikke rom for å spare så mye. Da kan en lur strategi være å spare i BSU for å senere få råd til å kjøpe bolig. 
Les mer: BSU og BSU Start- vanlige spørsmål